OM DET HJELPER

En organisasjon for brukere og pårørende

Foreningens navn er Det Hjelper bruker- og pårørendeorganisasjon. Det Hjelper er en landsomfattende kristen interesseorganisasjon som har til formål å fremme bruker- og pårørendearbeid på individ- gruppe-, organisasjons-, og systemnivå. Vårt menneskesyn innbefatter at mennesket består av ånd, sjel og kropp, og at vi har behov på alle disse områdene. Vi tror at mennesker har åndelige, psykososiale og fysiske behov.

Vi tror at hvert menneske er verdifullt og unikt, og skapt til et selvstendig individ som har rett til å bestemme over sitt eget liv. I et recovery-perspektiv vektlegges mestringsaspektet og menneskets iboende ressurser.

Det er viktig å skape et rom for at mennesker kan oppleve seg akseptert og elsket slik de er, samt å skape rammer for at tidligere brukere og pårørende kan oppleve seg verdsatt og kapable til å bruke de talentene de har. I forskningsfunn ift recovery som prosess er det påvist elementer som viser seg å være av vesentlig betydning; tilhørighet, håp og optimisme, identitet, mening og mål og myndiggjøring. Vi tror at mennesker kan styrkes til selv å ta gode valg, å finne egne ressurser og å bidra til fellesskap, noe som igjen gir håp, optimisme, mening og retning for livet.

Medlemmer

Selvhjelpsgrupper

medlemsorganisasjoner

Visjon og arbeidsområder

Det hjelper, bruker og- pårørendeorganisasjon ønsker å hjelpe brukere og pårørende til å håndtere sine egne liv. Vi vil formidle at det hjelper å bli rusfri, og at det hjelper å håndtere livet, uansett hvilken bakgrunn og bagasje man bærer med seg. Videre tenker vi at troen og fellesskapet er bærebjelker for mennesker, uansett fortid.

Kjærlighet og sannhet
Kjærlighet og sannhet mellom mennesker som åpner sine hjerter for hverandre i et trygt fellesskap, tror vi kan bringe helse, legedom og frihet. (1. Kor 13).

En ny åndelig fødsel
Vi tror at Gud kan skape liv der det ser håpløst ut og gjøre oss levende (Esekiel 37) og gi oss ny fødsel (Joh 3,3).

En åpen dør
Vi tror en Gud, som har åpnet døren til et nytt liv for oss gjennom Jesus Kristus. Videre tror vi Gud kan åpne de rette dørene for oss som organisasjon og for enkeltmennesker. (John Åp 3,8)

Styrke
Vi tror vi en Gud som kan gi oss styrke (Fil 4, 13), både enkeltvis og gjennom et fellesskap.

Bistå brukere og pårørende

Å bistå brukere og pårørende til å håndtere sine utfordringer gjennom selvhjelpsgrupper, samtale og gjennom nettverksarbeid med likesinnede.

Informasjonsarbeid

Å bistå med informasjonsarbeid overfor befolkningen forøvrig, politikere og fagmiljøer. 

Fremme alternative tilbud

Å fremme medikamentfrie tilbud og betydningen av trosbaserte rehabiliteringstilbud, samt troen på rusfrihet. 

Faglig og politisk arbeid

 Å bidra til å fremme brukere og pårørende sine interesser gjennom både faglig og politisk arbeid.

Skape mestringsopplevelser

Å skape arenaer for mestringsopplevelser, glede og tilhørighet. Videre tilrettelegge for fysisk aktivitet og kreativ utfoldelse bla. gjennom maling, musikk og poesi. 

Forebyggende arbeid

Å ha fokus på forebyggende arbeid og tilrettelegge for kompetanseheving, erfaringsutveksling, ettervern og omsorgsarbeid gjennom å skape ulike arenaer og ved kurs. 

HISTORIE OG KJERNEOMRÅDER

Det Hjelper har utmerket seg som en markant samfunnsaktør som deltar i høringer, kronikker og debatter.

Vi representerer mange medlemsorganisasjoner som Kristen Forening for Helsepersonell,  Evangelisenteret, Stiftelsen Shalam, Øyer Fjellstugu, Filadelfia Omsorgssenter (FOS), 22B, Mercy House, Winge Senter, Stiftelsen KRAFT og Storstua Omsorgs- og Konferansesenter, og er med dette en viktig stemme for omsorgsbransjen.

Det Hjelper samarbeider også med andre viktige aktører som Riisby Behandlingsinstitusjon, Kirkens Bymisjon i Kongsberg, LINK Oslo, ROM Agder, IHSG og Hvite Bånd. Vi har også formelle avtaler om kommunalt samarbeid i store deler av landet, deriblant i Kristiansand, Porsgrunn, Askøy, Kautokeino, Fredrikstad og Oslo (via LINK), og bidrar med dette til et tilbudsmangfold. Vi sitter i Helsedirektorates BrukerROP og har representanter i en rekke kommunale brukerutvalg


Daglig leder Marte Yri
fikk et kall i mai 1998 til å vie sitt liv til arbeid innenfor kristen rusbehandling. Gjennom mange års arbeid i Evangeliesenteret, P22 og KRAFT , samt som ruskonsulent, opparbeidet hun seg stor kompetanse innenfor fagfeltet rus- og psykisk helse. Gjennom disse årene så hun gjentagende ganger hvor stor betydningen personlig tro hadde for brukerne.

Marte erfarte også selv en fornyelse og indre helbredelse under sitt arbeidet i Evangeliesenteret. Ønsket og nysgjerrigheten om å forske på denne tematikken motiverte henne til å undersøke hvilke elementer brukerene selv beskrev som avgjørende i den hjelpen de hadde mottatt.

Våren 2018 avsluttet Marte sin masteroppgave ”Åndelige vendepunkt som har ført til tilfriskning fra ruslidelse”, hvor hun intervjuet 24 personer om deres opplevelser. Hennes studier styrket troen på at åndelige vendepunkt og trosbasert rehabilitering kan føre til tilfriskning fra ruslidelser.

Betydningen av selvhjelpsgrupper som en del av et ettervernstilbud og som hjelp for pårørende ble også bekreftet gjennom studiet. Det Nytter laget derfor et eget opplegg for selvhjelpsgrupper med et åndelig fundament som veiviser for deltakerne. 

 

Litt historikk:  I 2017 bestemte styret i Stiftelsen KRAFT å bygge opp et arbeid for brukere og pårørende. Samme år ble det første kurset for pårørende holdt, og ønsket og målsettingen var å få til lignende sammenkomster for tidligere brukere.

I oktober 2017 fikk Marte Yri en visjon om å starte en kristen bruker- og pårørendeorganisasjon. Sammen med styret i Stiftelsen KRAFT ble Det Nytter, bruker- og pårørendeorganisasjon stiftet 12.desember 2017.
Det påfølgende arbeidet startet 1.januar 2018, og en egen styringsgruppe med 4 representanter fra KRAFT og 2 fra Evangeliesenteret (med bruker – og pårørendeerfaring) ble etablert. 

Det blestartet Det Nytter- grupper, organisasjonen fikk stadig flere medlemmer, og arbeidet vokste i omfang.

En morgen november 2018 våknet Marte på et hotellrom i Halden av indre stemme: ‘Se jeg har satt foran deg en åpen dør’ (1.Joh Åp 3, 8).  Samme dag ble det offentliggjort at KRAFT ble bevilget 1 million kr i ekstra midler på statsbudsjettet for 2019. KrF begrunnet dette med at de så betydningen av organisasjonens arbeid.

Utover 2019 ble flere dører ble åpnet for Det Nytter, som ledet til nye oppgaver og utvidet samarbeid. Viktige nøkkelpersoner ble ansatt og gruppeledere bidro med en betydningsfull innsats.

I 2020 ble arbeidet utvidet med podkasten Kraftsalven, da ledet av Marte Yri og Leif Ingvald Skaug.

I juni 2021 ble Det Nytter omstrukturert som en enkeltstående organisasjon, og i april 2022 fikk foreningen med nytt navn: Det Hjelper, bruker og pårørendeorganisasjon. KRAFT og Evangeliesenteret utvidet sitt samarbeid ved å inn med faste representanter i styret, samt sikret råderetten for brukere- og pårørende (se egne vedtekter).

 I 2022 ble det iverksatt grupper i billedterapi, og flere selvhjelpsgrupper ble opprettet. Arbeidet med å utvide virksomheten har fortsatt i 2023, bl.a med oppstart av musikkterapi og utvidelser i nye regioner på Vestlandet og i Finnmark.

STAB, REGIONLEDERE, GRUPPELEDERE OG KONSULENTER:

Marte Yri

Marte Yri

Daglig leder

marte @ dethjelper.no
+47 414 09 343

Jannicke Becher Carlsen

Jannicke Becher Carlsen

Regionleder Viken

jannicke @  dethjelper.no
+47 412 02 689

Gerhard Berg

Gerhard Berg

Regionleder Trøndelag

gerhard @  dethjelper.no
+932 07 689

Camilla  Langeid

Camilla Langeid

Regionleder Agder

camilla @  dethjelper.no
+47 918 76 116

Ellen Kari Sara

Ellen Kari Sara

Regionleder Finnmark

ellenkari @ dethjelper.no

Renathe Ullestad Nordvik

Renathe Ullestad Nordvik

Regionleder Vestland

renathe @ dethjelper.no

Linda Sæland Pedersen

Linda Sæland Pedersen

Regionleder Rogaland

linda @ dethjelper.no

+47 930 63 282

Pål Trygve Vengsholt

Pål Trygve Vengsholt

Gruppeleder Oslo

pal @  dethjelper.no
+47 902 33 977

Gro Sandersen Gaarden

Gro Sandersen Gaarden

Gruppeleder Telemark

gro @  dethjelper.no
+47 918 22 038

Arve Kjær

Arve Kjær

Gruppeleder Porsgrunn

arve @  dethjelper.no
+47 416 29 496

Cecilie Johansen

Cecilie Johansen

Gruppeleder Vestre Aker

cecilie @  dethjelper.no
+47 930 06 677

Håvard Visdal

Håvard Visdal

Erfaringskonsulent

haavard @  dethjelper.no

Joachim Becher

Joachim Becher

Erfaringskonsulent

Joachim @ dethjelper.no

Aleksander Koefoed

Aleksander Koefoed

Produsent, rådgiver, musikkterapaut og adm. konsulent.

Tone Hennie Slettvoll

Tone Hennie Slettvoll

Billedterapaut

Vedtekter

§ 1 Foreningens navn

Foreningens navn er Det Hjelper bruker- og pårørendeorganisasjon (en kristen interesseorganisasjon innen rusfeltet).

§ 2 Formål

Foreningen Det Hjelper er en landsomfattende kristen interesseorganisasjon som har til formål å fremme bruker- og pårørendearbeid individ, gruppe, minoritet, organisasjon, og systemnivå.

Formålene skal oppnås gjennom følgende aktiviteter:

  • At brukere og pårørende får hjelp til å håndtere sine utfordringer gjennom selvhjelpsgrupper, samtale og gjennom nettverksarbeid med likesinnede.
  • Å fremme medikamentfrie tilbud og betydningen av kunnskapsbasert og trosbaserte rehabiliteringstilbud, samt troen på rusfrihet.
  • Å skape arenaer for mestringsopplevelser, glede og tilhørighet ved å tilrettelegge for fysisk aktivitet og kreativ utfoldelse bla. gjennom maling, musikk og poesi.
  • Å fremme brukere og pårørende sine interesser gjennom både faglig og politisk arbeid.
  • Å tilrettelegge for brukere og pårørende i å håndtere eksistensielle spørsmål, samt støtte deres behov for å utøve sin tro, og skape arenaer for åndelig fellesskap.
  • Å gi informasjon overfor befolkningen forøvrig, politikere og fagmiljøer.
  • Å ha fokus forebyggende arbeid og tilrettelegge for kompetanseheving, erfaringsutveksling, ettervern og omsorgsarbeid gjennom å skape ulike arenaer og ved å arrangere kurs.

For å oppnå disse formålene, har vi laget verdidokument og faglig grunnlag og øvrige dokumenter.

§ 3 Organisasjonsform

Foreningen er en frittstående juridisk person med medlemmer, og er selveiende. At den er selveiende innebærer at ingen, verken medlemmer eller andre, har krav på foreningens formue eller eiendeler, eller er ansvarlig for gjeld eller andre økonomiske forpliktelser.

Organisasjonsstrukturen innebærer at foreningen skal ha: årsmøter som er foreningens høyeste myndighet, et styre med 7 representanter totalt, fordelt på 3 representanter fra stiftelsene KRAFT og Evangeliesenteret samlet og 4 representanter fra Det Hjelper, samt ansatte.

Foreningen har en valgkomite. Medlemmene av foreningen kan foreslå styremedlemmer til valgkomiteen. For å bli foreslått til styreverv må man være personlig medlem eller representere en organisasjon som er organisasjonsmedlem. Valgkomiteen innstiller styreleder og øvrige styremedlemmer til valg årsmøte.

Når det gjelder representantene fra stiftelsene KRAFT og Evangeliesenteret, er det styrene i de ulike stiftelsene som utnevner disse kandidatene, og stiftelsene bytter på annen hvert valg å ha to representanter i styret til Det Hjelper.

§ 4 Medlemmer

Både enkeltpersoner og organisasjoner som identifiserer seg med formålet har mulighet til å bli medlem i foreningen. Foreningen tilbyr to ulike medlemskap: fullverdig medlemskap og støttemedlemskap. Medlemskap vil innebære noen fordeler som blir formidlet under innmelding.

Fullverdig medlemskap:

  • Å inneha bruker- eller pårørendeerfaring eller organisasjoner som jobber med dette. (organisasjoner som jobber med pårørende og eller rusproblematikk innenfor forebyggende, rehabilitering, ettervern og nettverksarbeid og som har det samme verdigrunnlag som og kristne grunnlag som Det Nytter.

Støttemedlemskap:

  • Enkeltpersoner eller organisasjoner som ønsker å støtte opp under arbeidet til Det Nytter, bruker og pårørendeorganisasjon.
§ 5 Medlemskap

Betalende medlemmer som skylder kontingent for mer enn ett år, har ikke stemmerett og andre rettigheter. Medlemmene plikter å forholde seg til vedtak som er fattet av årsmøte. Når man blir medlem, betaler man kontingent og er medlem for ett år om gangen.

Alle medlemmer betaler en medlemskontingent som fastsettes årsmøtet som er våren. Det er ulik størrelse på kontingenten varierer ettersom de er enkeltpersoner eller organisasjoner.

§ 6 Årsmøte
  • Årsmøte avholdes hvert år.
  • Årsmøtet er vedtaksført med det antall stemmeberettigede medlemmer som møter, og alle deltakende medlemmer har én stemme.
  • Alle fullverdige medlemmer har møte- og stemmerett.
  • Organisasjoner kan velge 3 representanter til årsmøte
  • Møteleder velges av årsmøtet.
  • Styret innkaller til ordinært og ekstraordinært årsmøte med minimum 1 måneds forvarsel. Saksliste skal sendes med minimum 14 dagers varsel.
  • Med mindre annet er bestemt, skal et vedtak, for å være gyldig, ha alminnelig flertall. Stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning.
  • Støttemedlemmer kan møte som observatører.

  • årsmøte skal dette inneholde:
    1. Godkjennelse av innkalling og dagsordenen
    2. Valg av møteleder, referent og to personer for undertegnelse av protokoll
    3. Revidert regnskap
    4. Revisjonsberetning
    5. Årsberetning
    6. Saker foreslått av medlemmer
    7. Fastsettelse av kontingenten for påfølgende år
    8. Valg av styre og valgkomite (Valgperiode to år). Overlapping av valgperioder for å sikre kontinuiteten i styret
    9. Valg av styreleder og nestleder, styremedlemmer
    10. Valg av revisor
  • Ekstraordinære årsmøter blir avholdt når styret bestemmer det, eller minst 1/3 av medlemmene krever det.
§ 7 Styret

Foreningen har et styre 7 medlemmer. Styret er høyeste myndighet mellom årsmøtene.

Flertallskrav og vedtaksførhet

Styret er beslutningsdyktig når minimum fire medlemmer er tilstede. Ved avstemning kreves simpelt flertall. Ved stemmelikhet har styrelederen dobbeltstemme.

Funksjonstid styreverv

Styrets leder blir valgt årsmøtet og har funksjonstid for ett år av gangen. Styret har funksjonstid for to år om gangen.

Styrets ansvar og mandat

Styrets leder har ansvar for å sende innkalling til årsmøte senest 1 måned før og medfølgende saksliste til fullverdige medlemmer med minimum 14 dagers varsel.

Styret skal:

  • Iverksette årsmøtebestemmelser
  • Sende årsmøteinnkalling og saksliste
  • Vedta budsjett og sikre inntektsgrunnlaget sammen med ledelsen
  • Gjennomføre ansettelse av daglig leder
  • Styret har ansvar for at daglig drift forvaltes i henhold til gjeldende instrukser og bestemmelser
  • Oppnevne eventuelle komiteer, utvalg eller personer som skal gjøre spesielle oppgaver, og utarbeide instruks for disse
  • Representere foreningen utad, alene eller i fellesskap
  • Innstille personer til valgkomite i forkant av årsmøte, som ivaretar vedtektene i Det Nytter.
  • Styret skal sikre at foreningen jobber etter formålet i henhold til vedtekter og verdidokument og øvrige dokumenter.
  • Styret har fullmakt til å ekskludere medlemmer jfr § 4
§ 8 Signatur og prokurabestemmelser

Styret kan gi styremedlemmer rett til å representere foreningen utad, alene eller i fellesskap. Styrets leder og daglig leder i foreningen tildeles prokura hver for seg og signaturrett sammen.

§ 9 Daglig leder

Daglig leder har ansvar for daglig ledelse av foreningen.

  • Daglig leder har et overordnet faglig ansvar og personalansvar

Daglig leder har ansvar for ansettelser i samarbeid med styreleder og en valgt representant fra styre (se egen arbeidsbeskrivelse).

  • Daglig leder rapporterer til styret i foreningen
  • Daglig leder har ansvar for å utarbeide budsjett i samarbeid med styret
§ 10 Omdanning og oppløsning

Styret kan med ¾ flertall av samtlige styremedlemmer vedta et forslag til endring av vedtektene. Endringen av vedtektene kan bare gjøres på et ordinært eller ekstraordinært årsmøte etter å ha vært på sakslisten, og det kreves ¾flertall av de avgitte stemmene, samt at alle 3 parter skal være representert i avstemningen. Oppløsning av foreningen må behandles i styret og årsmøtet. Oppløsning krever ¾ flertall av samtlige styremedlemmer i styret, samt ¾ flertall av deltakende medlemmer årsmøtet.

Foreningens formue skal etter oppløsning og gjeldsavleggelse tilfalle det formål foreningen arbeider for å fremme. Unntak er hvis midlene er tildelt av offentlige myndigheter, da midlene enten tilbakebetales eller godkjennes før de blir benyttet til andre formål.

Ingen medlemmer har krav foreningens midler eller andel av disse.

Verdidokument

Virksomhetside

Foreningens navn er Det Hjelper bruker- og pårørendeorganisasjon. Det Hjelper er en landsomfattende kristen interesseorganisasjon som har til formål å fremme bruker- og pårørendearbeid på individ- gruppe-, organisasjon-, og systemnivå. Vårt menneskesyn innbefatter at mennesket består av ånd, sjel og kropp, og at vi har behov på alle disse områdene. Vi tror at mennesker har åndelige, psykososial og fysisk behov.

Viser til Opptrappingsplanen for psykisk helse, hvor det står:

En person med psykiske problemer må ikke bare ses som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendig hensyn tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale. Psykiske lidelser berører grunnleggende eksistensielle spørsmål. (St. Prp.nr 65 (1997-1998) Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006).

Vi tror at hvert menneske er verdifullt og unikt, og skapt til et selvstendig individ, som har rett til å bestemme over sitt eget liv. I et recovery- perspektiv vektlegges mestringsperspektivet og menneskers iboende ressurser. Det er viktig å skape et rom for at mennesker kan oppleve seg akseptert og elsket slik de er, videre skape noen rammer for at tidligere brukere og pårørende kan oppleve seg verdsatt og bruke de talentene de har. I funnene og forskning rundt recovery som prosess, var det elementer som viste seg å være av betydning: tilhørighet, håp og optimisme, identitet, mening og mål og myndiggjøring. Vi tror at mennesker kan styrkes til selv å ta gode valg, finne egne ressurser, bidra til fellesskap, som gir håp, optimisme, mening og retning for livet.

Visjon

Det Hjelper, bruker og- pårørendeorganisasjon ønsker å hjelpe brukere og pårørende til å håndtere sine egne liv. Vi vil formidle at det hjelper å bli rusfri, og at det hjelper å håndtere livet, uansett hvilken bakgrunn og bagasje man bærer med seg. Videre tenker vi at troen og fellesskapet er bærebjelker for mennesker, uansett fortid.

Styrke Vi tror vi en Gud som kan gi oss styrke (Fil 4, 13), både enkeltvis og gjennom et fellesskap.

En åpen dør Vi tror en Gud, som har åpnet døren til et nytt liv for oss gjennom Jesus Kristus. Videre tror vi Gud kan åpne de rette dørene for oss som organisasjon og for enkeltmennesker. (John Åp 3,8)

En ny åndelig fødsel Vi tror at Gud kan skape liv der det ser håpløst ut og gjøre oss levende (Esekiel 37) og gi oss ny fødsel (Joh 3,3).

Kjærlighet og sannhet Kjærlighet og sannhet mellom mennesker som åpner sine hjerter for hverandre i et trygt fellesskap, tror vi kan bringe helse, legedom og frihet. (1. Kor 13).

Dette kan skje gjennom:

  • Selvhjelpsgrupper hvor mennesker kan være ærlige og bidra til å håndtere følelser
  • Åndelig fellesskap som kan bidra til at mennesker erfarer kjærlighet, tilgivelse og kraft
  • Styrke menneskers ressurser ved at de våger å bruke disse i en sammenheng
  • Tilrettelegge for erfaringsutveksling, arrangere kurs og bidra til kompetanseutvikling for brukere, pårørende og mennesker som jobber i feltet og i kristne organisasjoner.

Sammen skal vi skape forandring, både for den enkelte ved å være et medmenneske og i den store sammenhengen i rusfeltet, hvor vi skal påvirke et eksistensielt, faglig og politisk nivå.

Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, ingen kan lukke den igjen. (Joh Åp 3,8).

Vektlegging av åndelige vendepunkt og eksistensielle spørsmål

Forskning knyttet til troens betydning vektlegges i Det Hjelper. Det er stadig mer akseptert å snakke om muligheten for å utøve tro og åndelighet innenfor helsevesenet, og tirsdag 24.april i 2018 samlet Stortinget seg om et vedtak som sikrer retten til å utøve sin religion, også i en pasientsituasjon. Mange som har en livskrise opplever det betydningsfullt å snakke om tro og eksistensielle spørsmål, og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har kommet med et rundskriv om å viktigheten av å få mulighet til samtaler om eksistensielle spørsmål på institusjon «For mange vil det for eksempel kunne være av sentral betydning å mulighet og tilgang til samtaler om eksistensielle spørsmål». (HOD, Rundskriv i 2009 som omhandlet rett til egen tros- og livssynsutøvelse). Vi ser at det er mange aspekter i den trosbaserte rehabiliteringen som er med å gi tilfriskning fra ruslidelse, og som er godt begrunnet i faglitteraturen. Trygge gode felleskap og familier, sosial støtte og venner bidrar til å mestre vanskelige livssituasjoner. Der kan man speile sine indre følelser, det gir et gjensvar og man får bekreftelse på sine egne tanker. I tillegg er det viktig å ha noe meningsfullt å gjøre i hverdagen, ha gode relasjoner, og bruke tid på eksistensielle spørsmål, som også Antonovsky(1987) vektlegger i sin forskning som omhandler helse.

I en masteroppgave Åndelige vendepunkt (ligger tilgjengelig på våre nettsider), som har ført tilfriskning fra ruslidelse (Yri Evensen, 2018) hvor 24 personer ble intervjuet som har vært igjennom trosbasert rehabilitering. Her ble det sett på faktorer som har bidratt til tilfriskning fra ruslidelse. Det kom frem som avgjørende at mange erfarer et åndelig vendepunkt som får stor betydning for deres liv. Innenfor rusfeltet har ” turning-points” (vendepunkt) blitt et sentralt begrep for å beskrive store endringer i en persons liv (Koksi- jännes, 1998). Noe meningsfullt skjedde, som gjorde at personen aldri ble den samme igjen. Et vendepunkt og en erkjennelse om at endring skje, fører til åndelige vendepunkt som mange beskriver som en ny fødsel. Det får avgjørende betydning for deres identitet og selvfølelse, som gjør at de kan elske seg selv og andre. I gjenopprettelsen av mennesker som har hatt en langvarig ruslidelse, ser vi at det er mange aspekter og komplekse utfordringer, som i de aller fleste tilfellene tar lang tid. Rehabiliteringen i en religiøs kontekst dekker grunnleggende behov, samt skaper positive sosiale relasjoner og mestring gjennom arbeid og aktiviteter. Den åndelige tilhørigheten og fellesskapet, blir for mange noe som får avgjørende betydning. Videre opplæring og kjennskap til Bibelen blir en rettesnor og veiledning for det nye livet, noe som gjør at endringen blir stabil over tid.

Historikk

I 2017 bestemte styret i Stiftelsen KRAFT for å bygge opp et arbeid for brukere og pårørende, samme år ble det første kurset for pårørende holdt, og ønsket var å få til lignende sammenkomster for tidligere brukere. Det samme året, oktober 2017, fikk Marte Yri visjonen for å starte en kristen bruker og pårørendeorganisasjon, og sammen med styret vedtok Stiftelsen KRAFT etableringen av Det Hjelper, KRAFT bruker- og pårørendeorganisasjon (DNY) 12.desember 2017. Det påfølgende arbeidet startet 1.januar 2018 og en egen styringsgruppe med 4 representanter fra KRAFT og 2 fra ES, med bruker – og pårørendeerfaring ble etablert. Joar Kaasa ble ansatt 01.01.2018 og var en viktig ressurs for arbeidet.

Det ble startet Det Hjelper- grupper og DNY fikk stadig flere medlemmer, og arbeidet vokste.

En tidlig morgen 22.11.2018 på et hotellrom i Halden, våknet Marte av en stemme som talte i hennes indre: Se jeg har satt foran deg en åpen dør (1.Joh Åp 3, 8). Hun skulle delta nettverkstreff på Østerbo. Samme dag ble det offentliggjort at KRAFT ble bevilget med 1 million ekstra midler på statsbudsjettet for 2019. KrF begrunnet dette med at de så betydningen av arbeidet til DNY. Fra og med 2019 ble flere dører ble åpnet for DNY, samt nye oppgaver og utvidet samarbeid. Flere viktige nøkkelpersoner ble etterhvert også ansatt og mange gruppeledere gjorde og gjør en betydningsfull innsats.

Marte Yri fikk et kall allerede i mai 1998 til å arbeide innenfor kristen rusbehandling. Gjennom flere års arbeid i Evangeliesenteret, P22, KRAFT og annen ideell sektor, samt som ruskonsulent, opparbeidet hun seg stor kompetanse innenfor fagfeltet. Gjennom disse 22 årene, så hun gjentagende hvor stor betydningen troen hadde for brukerne. Marte erfarte også selv en fornyelse og indre helbredelse under arbeidet i ES for hendelser hun hadde gått igjennom i livet. Ønsket og nysgjerrigheten om å forske på tematikken motiverte henne til å undersøke mer inngående hva brukeren selv sa om hva de beskrev som avgjørende i hjelpen de hadde mottatt. Våren 2018 avsluttet hun en master hvor hun hadde intervjuet 24 personer om ”Åndelige vendepunkt som har ført til tilfriskning fra ruslidelse.” Hennes studie styrket troen på at åndelige vendepunkt og trosbasert rehabilitering kan føre til tilfriskning fra ruslidelse. Betydningen av selvhjelpsgrupper som en del av et ettervernstilbud og hjelp for pårørende, ble også styrket gjennom studiet. DNY har derfor laget et eget opplegg for gruppene med et åndelig fundament som er en veiviser for enkeltmennesker i gruppene, i tillegg til egne dele-runder, som er organisert som selvhjelpsgrupper.

Våren 2021 (1.juni) ble Det Hjelper etablert som en enkeltstående organisasjon med nytt navn: Det Hjelper, bruker og pårørendeorganisasjon (DNY) hvor KRAFT og Evangeliesenteret utvidet sitt samarbeid med å inn med representanter i styret, men sikret råderett for brukere- og pårørende (se egne vedtekter).

Det Kristne verdigrunnlaget

Det Hjelper bruker- og pårørendeorganisasjon er den første kristne organisasjon i sitt slag rusfeltet.

Det kristne grunnlaget i foreningen Det Hjelper

  1. Det Hjelper har et kristent grunnlag for sin virksomhet.
  2. Kristen tro og bekjennelse er et anliggende for personer og kristne menigheter, men kristne verdier kan også formidles av virksomheter i rusfeltet. Dette dokumentet beskriver hva Det Hjelper forstår med sitt verdigrunnlag.
  3. Det kristne grunnlaget for Det Hjelper forutsetter troen på og anerkjennelsen av Bibelen som Guds Ord. Trosgrunnlaget oppsummeres i den apostoliske trosbekjennelsen, som er felles for alle evangeliske kristne og trossamfunn. Det Hjelper omformer dette til motivasjon, visjoner, strategier og praktisk arbeid på alle nivåer og i alle sammenhenger med relevans for foreningen. Det Hjelper er ikke tilknyttet noe spesifikt kirkesamfunn, men har et trosgrunnlag som gir kristent fellesskap med alle evangeliske kristne og trossamfunn.
  4. Vedr. Det Hjelper som bruker- og pårørendeorganisasjon: Det Hjelper har et eget opplegg knyttet til selvhjelpsgruppene, som er basert Bibelen. Det er 10 trinn, som handler om hvordan leve våre liv i relasjon med Gud og med hverandre.
  5. Vedr. faglig kompetanse og kvalitet: Det Hjelper ser ikke motsetninger mellom kristen tro og kunnskapsbaserte strategier innen rusforebygging, rusbehandling, rusomsorg og ettervern. Det Hjelper søker dialog med kompetansesentre, helseforetak, myndighetene lokalt, nasjonalt og internasjonalt, faglige nettverk og andre aktører i rusfeltet.
  6. Vedr. fellesskap og omsorg: Det kristne grunnlaget gir inspirasjon og kraft til å møte brukere og pårørende med omsorg, nestekjærlighet og faglighet. Mange mennesker er i kontakt med Det Hjelper i sårbare livssituasjoner. Strategier basert evangeliet og faglig innsikt representerer nye muligheter for deltakerne i f.eks selvhjelpsgruppene. Deltakelse i andakter, gudstjenester og andre aktiviteter med kristent innhold er basert frivillighet.
  7. Vedr. misjon: Det kristne fellesskapet, bønn og forbønn, kristen sjelesorg, kristen sang og musikk, vil sammen med rusfaglig kompetanse prege møtet med Det Hjelper. I overensstemmelse med det kristne grunnlaget slik det er formulert i pkt. 3, fremhever Det Hjelper at evangeliet og kristen omvendelse åpner for nye muligheter og ressurser i møte med brukere og pårørende. Brukere og pårørende skal likevel møte respekt for sin integritet og sine egne valg. All kristen deltakelse skal skje innenfor de rammer som er beskrevet i pkt. 5. Ekte kristen omvendelse kan ikke fremkalles ved tvang eller utidig påvirkning, med springe ut av den enkeltes frie vilje og overbevisning.

Noter:

  • Ref. pkt. 2: Det Hjelper viser til at bibelen og det nye testamentet fremhever enkeltindivider og kristne menigheter som bolig for kristen tro og gudsliv. Det er derfor en utfordring å definere hva man legger i begreper som kristne grunnverdier eller et kristent grunnlag for samfunn og institusjoner. Med dette dokumentet beskriver Det Hjelper hvordan evangeliet kan fungere som kraft også i møte med brukere og pårørende.
  • Ref pkt. 3: Den apostoliske trosbekjennelsen har følgende ordlyd: o ARTIKKEL 1: Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. o ARTIKKEL 2: Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. o ARTIKKEL 3: Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, alminnelig kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv
  • Ref. pkt. 4: Med dette punktet signaliserer Det Hjelper en levende tro på evangeliet om Jesus Kristus ikke fører til faglig isolasjon. Hvis vitenskapelig, forskningsbasert kunnskap er en felles kunnskapsbase for hele rusfeltet, blir det enklere å respektere de forskjellige behandlingsstrategienes egenart. Dette er en verdibasert oppfatning som ikke er i strid med etablert kunnskap.
  • Ref. pkt. 5: Jesu lignelse i Luk. 10, 25-37 er et forbilde kristen omsorg og nestekjærlighet slik Det Hjelper ønsker å praktisere det. Den barmhjertige samaritan kombinerte personlig engasjement med praktisk hjelp.